Slik finner du en seriøs oppdretter

Start hos raseklubben

Nesten alle raser i Norge har en raseklubb tilknyttet Norsk Kennel Klub (NKK). Raseklubbene har oversikt over planlagte kull, kjenner helseutfordringene i rasen og kan sette deg i kontakt med oppdrettere som følger avlsanbefalingene.

Ta gjerne kontakt i god tid. Hos populære oppdrettere er det vanlig med venteliste, og et halvt år eller mer er ikke uvanlig.

Hva betyr det at valpen er NKK-registrert?

En NKK-registrert valp har stamtavle, og begge foreldrene er ID-merket. For å få registrere kullet må oppdretteren følge NKKs regler. Noen eksempler:

• Tispa må være minst 18 måneder gammel ved paring, og bør ikke ha mer enn fem kull.
• Hunder med alvorlige problemer i hofter, albuer, knær eller pust skal ikke brukes i avl.
• Det er ikke lov å pare nære slektninger, som søsken eller foreldre og avkom.
• Raseklubben kan stille egne krav, for eksempel røntgen av hoftene, øyesjekk, hjertesjekk eller DNA-tester.

Registrering er ingen garanti for en frisk hund, men det betyr at det finnes regler og papirer du kan sjekke. En valp «med papirer» fra et annet register enn NKK er ikke det samme.

Spørsmål du bør stille oppdretteren

1. Hvilke helseundersøkelser har foreldrene, og hva var resultatene? Be om å se dem.
2. Hvilke helseproblemer finnes i rasen, og hva gjør du for å unngå dem?
3. Kan jeg møte mora, og helst faren eller andre slektninger?
4. Hvordan er hundene dine i hverdagen? Hvordan reagerer de på fremmede, barn og andre hunder?
5. Hvordan blir valpene vant til folk, lyder og nye ting de første ukene?
6. Hvor mange kull har du i året, og hvor mange raser avler du på?
7. Får jeg skriftlig kjøpekontrakt? Hva skjer hvis valpen blir syk, eller hvis jeg ikke kan beholde den?

En god oppdretter stiller også deg mange spørsmål: om hverdagen din, boligen, erfaringen din og hvorfor du vil ha akkurat denne rasen. Det er et godt tegn.

Dette skal du få med valpen

• Skriftlig kjøpekontrakt, signert av begge. NKK har en standardavtale som mange bruker.
• Veterinærattest som ikke er eldre enn to uker ved levering.
• Registreringsbevis (stamtavle) fra NKK, eller beskjed om når det kommer.
• Opplysninger om ID-merking (chip-nummer).
• Vaksinasjonskort og opplysninger om ormekur.
• Skriftlig informasjon om kjente sykdommer eller feil hos valpen.
• Fôringsplan og gjerne litt av fôret valpen er vant med.

Ifølge NKKs etiske regler bør valper ikke leveres før de er 7–8 uker gamle.

Varselsignaler

• Oppdretteren vil møtes på en parkeringsplass eller levere valpen hjem til deg, men ikke vise hvor valpene vokser opp.
• Du får ikke møte mora, eller hun virker redd eller i dårlig form.
• Mange ulike raser til salgs samtidig, eller valper «alltid tilgjengelig».
• Valpen er yngre enn 8 uker, eller du blir presset til å bestemme deg raskt.
• Ingen kontrakt, ingen helsepapirer, eller betaling på forhånd til en du aldri har møtt.
• Uvanlig lav pris for en populær rase.

Ulovlig valpehandel fra utlandet er et kjent problem. Valpene er ofte tatt fra mora for tidlig, mangler vaksiner og kan bære på sykdommer. Mattilsynet advarer mot å kjøpe valper du ikke kan se hvor kommer fra.

Kjøpe valp fra utlandet

Det er lov å kjøpe valp fra andre land, men reglene er strenge. En hund som kommer fra et EU- eller EØS-land, må blant annet:

• være ID-merket med chip og ha EU-pass
• være vaksinert mot rabies tidligst ved 12 ukers alder, og vaksinen gjelder først 21 dager senere (gjelder ikke hunder fra Sverige)
• være behandlet mot revens dvergbendelorm 24–120 timer før ankomst (unntatt fra blant annet Finland)
• vises frem for tollen i rød sone ved ankomst

Det betyr i praksis at valper fra de fleste EU-land må være rundt 15 uker før de kan komme til Norge. Forbudte raser og blandinger med dem kan ikke importeres i det hele tatt. Les mer om forbudte hunderaser i Norge. Sjekk alltid Mattilsynets sider før du kjøper.

Nye EU-regler for hundeavl

EU har vedtatt en ny forordning om velferd og sporbarhet for hunder og katter. Den skal etter planen gjelde fra 2028 og innføres også i Norge gjennom EØS-avtalen. Den stiller krav til alle som avler og selger valper, blant annet om ID-merking og registrering. Store oppdrettere må godkjennes av Mattilsynet. Detaljene for Norge er ikke klare ennå. Vi oppdaterer denne siden når de er det.

Helseundersøkelser du kan møte på

Hvilke undersøkelser som er aktuelle, varierer fra rase til rase. Raseklubben kan fortelle hva som er anbefalt for din rase. Noen vanlige:

• Røntgen av hofter og albuer (HD og AD), viktig for mange mellomstore og store raser.
• Øyesjekk (øyelysing) for øyesykdommer som går i arv.
• Sjekk av kneskålene (patella), vanlig hos små raser.
• Hjerteundersøkelse: blant annet for raser med kjente hjertesykdommer.
• DNA-tester for sykdommer som går i arv i rasen.
• Pustetest (BOAS) for raser med kort snute.
• Personlighetstest (for eksempel BPH), som viser hvordan hunden reagerer i ulike situasjoner.

Be om å se resultatene. Mange av dem kan du også slå opp selv i NKKs database, DogWeb, hvis du har hundens registreringsnummer.

Etter at du har tatt valpen hjem

En god oppdretter er ikke ferdig med deg når valpen er levert. Mange tilbyr råd om fôring, trening og helse gjennom hele hundens liv, og ønsker å høre hvordan det går. Det er også vanlig at oppdretteren tar hunden tilbake eller hjelper med omplassering hvis du ikke lenger kan ha den.

Husk å gjennomføre eierskiftet. Det første eierskiftet fra oppdretter til kjøper er gratis i NKK, og chip-nummeret bør registreres på deg i DyreID.

Les også

• Hva koster det å ha hund?
• Sjekkliste for ny valp
• Valp eller voksen omplasseringshund?